Bloggnorge.com // It's a hard knock life
Start blogg

It's a hard knock life

Bare enda et Bloggnorge – Gratis blogg-nettsted

Out of the woods

Kategori: Mindfulness, Psykisk helse, Smerter, Stress, Trening | 1 kommentar » - Skrevet fredag 30. mars , 2018 kl. 17:30

I dag, midt i påskeferien, på selveste langfredag, fant jeg ro. Ordentlig ro.
Det begynte med en litt trassig løpetur. Med strålende sol er det nedtur å gå inn på treningssenteret og løpe på mølla, så jeg trosset is og snø og snørte på meg piggskoene. Og is og snø var det nok av. Løpeturen var en kombinasjon av tung løping på asfalt full av grus, god løping på bar asfalt og snø, og hopping og spretting på klink is. Men den var god! Så innmari god! Jeg løp sakte og rolig, og beina gikk av seg selv. Jeg nøt sola, smilte masse, og sang med på det deilige soundtracket jeg hadde på øret, i dag av Metallicas første 4 album. Jeg skulle ihvertfall løpe lenger enn 5 km, det var planen, så jeg satte meg 8 km som et litt hårete mål. Men beina gikk jo bare, så jeg løp videre, og så at jeg ville klare 10 km. Og det ganske lett! Og det gjorde jeg faktisk. Jeg løp en mil! For første gang på nesten 2 år løp jeg en mil, just like that. Mestringsfølelsen begynte allerede halvveis i løpeturen, og økte bare. Og da jeg nådde 10 km var det nære på at jeg ikke ropte ut YES midt i Hvervenbukta, med haugevis av langfredagsturgåere. Men jeg gliste. Og så utover på den nydelige utsikten, kjente sola varme, og slappet av.
På veien hjemover igjen tok jeg noen bilder, hørte på litt roligere musikk, og brukte god tid. Jeg hadde ingen idé om hva klokka var, og koste meg hele veien. Jeg kjente en følelse av å ha tatt tilbake kroppen min, av å være i kontroll, og det var ubeskrivelig godt.

Faktum er at jeg har klart meg. Jeg har kommet meg gjennom, jeg er ute av skogen. Jeg er ikke lenger en som sliter med stress, jeg er en som har vært gjennom noe beintøft og som har kommet seg ut av det. Jeg har fortsatt dårlige netter innimellom, sliter noen ganger med at jeg føler meg litt overveldet hvis det blir for mye, og sitter godt fast i tidsklemma til tider, men det gjør jo de aller fleste. Det er et helt normalt liv!
Jeg har ikke vondt i kroppen lenger, og kommer ikke til å få det igjen. Jeg blir sterkere og sterkere, og kroppen min tror ikke lenger at den er i krise stadig vekk.

På jobben går vi mot lysere tider og jobber oss gjennom fusjonen, og jeg gleder meg til å jobbe mer og mer med det jeg brenner for. FAU på jentenes skole, hvor jeg sitter som nestleder på 2. året, vant prisen for Oslos beste FAU, og jeg er så utrolig stolt av arbeidet vi gjør der! I styret i koret jentene går i føler jeg også at jeg gjør god nytte for meg, og å kunne bidra til at barn og unge får ha et godt forhold til musikk gir meg masse.
Og enda klarer jeg å være meg selv. Jeg er i gang med PT gjennom bedriftsidrettslaget på jobben, og gleder meg til å komme i enda bedre form og bli enda sterkere. Og med et lavere stressnivå skal jeg endelig klare å gå ned i vekt så jeg kan føle meg som meg selv igjen utseendemessig også.

Jeg er ute av skogen. Ute. Ferdig. Og jeg tror faktisk ikke at jeg trenger å skrive mer om det nå.
Hvis noen av mine venner har fått en større forståelse for hvordan det er å slite med stress er jeg glad, men i hovedsak var denne bloggen viktig å ha for min egen del.

 

 

Kommentarer

  1. Sissel sier:

    Veldig flott å lese ❤️😍 Heier på deg

css.php
Driftes av Bloggnorge.com | Laget av Hjemmesideleverandøren
Denne bloggen er underlagt Lov om opphavsrett til åndsverk. Det betyr at du ikke kan kopiere tekst, bilder eller annet innhold uten tillatelse fra bloggeren. Forfatter er selv ansvarlig for innhold.
Personvern og cookies | Tekniske spørsmål rettes til post[att]lykkemedia.[dått]no.